Skogfondet kort fortalt
Norges velstand er bygget på naturressurser. Vi har hentet fisk fra havet, potet fra jorda og tømmer fra skogen i mange hundre år.
Tidlig på 1900-tallet var den norske skogen nesten uthogd. Alarmen gikk, og Stortinget tok grep. I 1919 startet Landskogtakseringen, og noen år senere kom en ny skoglov. Sammen la de grunnlaget for den skogen vi har i dag.
Som en del av gjenreisningen av Norge etter andre verdenskrig, ble det lagt stor vekt på å bygge opp skogressursen vår. En gedigen dugnad mellom skogeierne og staten førte til at det ble plantet enorme mengder trær som skulle sikre fremtidens skognæring. Takket være den iherdige innsatsen, har vi i dag tre ganger så mye skog som det vi hadde for hundre år siden.
Med Skogfondet vil vi vise hvordan vi forvalter skogen på en ansvarlig måte - med et langsiktig perspektiv. Skogen skal fortsette å være er en viktig del av livsgrunnlaget vårt i generasjoner framover. Da må den forvaltes med omtanke og klokskap.
Vi er ikke her for rask avkastning. Vi skal sørge for at den fornybare ressursen fortsetter å skape verdier for hele landet – sakte, men sikkert.
- Heidi Hemstad, skogeier og styreleder i Norges Skogeierforbund
Heidi Hemstad, skogeier og styreleder i Norges Skogeierforbund. Foto: Veslemøy Vråskar
Hvordan vokser skogen?
I dag har vi tre ganger så mye skog som for 100 år siden, og vi skal fortsette å forvalte skogen på en bærekraftig måte. Vi planter minst ett nytt tre for hvert vi hogger, og vi steller skogen underveis i omløpet. Slik sikrer vi at skogen fortsetter å binde og lagre karbon i mange år framover.
I tillegg oppfordrer vi myndighetene til å satse på planting av variert klimaskog på nye arealer, med et mål om å øke skogarealet med 50 000 dekar hvert år frem til 2050.
Norges tålmodigste forvaltere
For oss som lever av skogen, er forvaltning ikke bare et ansvar – det er selve livsgrunnlaget vårt. Du kan trygt si at det ligger i vår natur å tenke langsiktig.
Når vi planter et tre i dag, vil det stå klart til å høstes først om 80 år. Vi vet at det arbeidet vi legger ned nå, ofte ikke kommer oss selv til gode, men heller våre barn og barnebarn. Derfor er nødt til å være tålmodige forvaltere. Skogen krever tid, og rask avkastning er aldri en del av vårt tankesett.
Men det er nettopp denne tålmodigheten som gjør skogen så verdifull. Den binder karbon for klimaet, gir husrom for biologisk mangfold, skaper arbeidsplasser og inntekter – og inviterer til naturopplevelser og friluftsliv for alle.
Vi jobber langsiktig for å bevare skogens balanse - en oppgave som krever både innsats og tålmodighet – til glede for kommende generasjoner.
Om informasjonssiden
Skogfondet.no er en informasjonsside fra Norges Skogeierforbund. Målet er å øke kunnskapen om skogens rolle i samfunnet, og vise hvorfor en ansvarlig forvaltning av skogen er avgjørende – for klimaet, for verdiskaping, og for kommende generasjoner.
Skogfondet handler om vårt grønne gull: den norske skogen. Men det er ikke et fond i tradisjonell forstand. Her er det 120 000 private skogeiere som hver dag investerer tid, kunnskap og langsiktighet i å utvikle og ta vare på en av Norges viktigste fornybare ressurser. Der noen snakker om «vår skog», er det disse skogeierne som faktisk gjør jobben med å sikre at skogen blir et fellesskapsgode – nå og i fremtiden.
Gjennom faktabasert innhold og inspirerende historier, viser Skogfondet.no hvordan bærekraftig skogbruk binder karbon, gir arbeidsplasser over hele landet, og bevarer natur- og kulturarven vår. Dette er tålmodige investeringer som gir avkastning – ikke bare i dag, men i generasjoner fremover.
Skogfondet.no skal gi flere innsikt i hva skogen betyr for oss alle. For det finnes få ressurser som i like stor grad kan bidra til både grønn omstilling og levende lokalsamfunn. Alt fordi noen tar ansvar for å gjøre jobben – skogeierne.
Skogens verdier
Skogen er en uvurderlig ressurs for Norge. Den binder store mengde CO2-lager, bidrar til arbeidsplasser og inntekter, og gir oss rike naturopplevelser.
1919
Skogen i Norge var nesten uthogd. Landsskogtakseringen ble etablert for å overvåke og gjenreise skogressursene.
1932
Den første skogloven vedtas for å regulere skogbruket og sikre bærekraftig forvaltning for fremtidige generasjoner.
2000
Den norske PEFC-standarden for bærekraftig skogbruk blir godkjent.
2023
Etter historisk bred deltakelse fra en rekke miljø- og friluftsorganisasjoner, trer den reviderte utgaven av Norsk PEFC Skogstandard i kraft.