Hva er ansvarlig forvaltning?
I dag dekker skogen rundt 38 prosent av Norges landareal. Når vi forvalter skogen, er målet å skape verdier i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand – som står seg over tid. Slik at barn og barnebarn også får glede og nytte av skogressursen.
Skogforvaltningen i Norge er miljøsertifisert etter Norsk PEFC Skogstandard. Den inneholder 30 kravpunkter til hvordan vi skal forvalte og drive skogen vår. Standarden er mer presis og går ofte lengre enn den norske lovgivningen. I tillegg møter den også internasjonale kriterier. De fleste kravene handler om å ta vare på det biologiske mangfoldet, ivaretakelse av det lokale friluftslivet, og en sunn og livskraftig skog.
Vår innsats for bærekraftig utvikling i skogen
I tillegg til selve sertifiseringen, har vi forpliktet oss til en rekke løfter ovenfor samfunnet. Vi kaller det «Våre skogløfter». Her er de:
Vi skal verne mer skog
I dag er 5,4 % av skogen vernet. Skogeierne vil tilby mer skog til frivillig vern for å nå målet om 10 %. Samtidig vil vi sikre at den aktivt drevne skogen forvaltes bærekraftig.
Vi skal plante minst et nytt tre for hvert vi hogger
I dag planter vi nærmere 50 millioner trær årlig, og vi kan plante enda mer. EU har som mål å plante tre milliarder trær innen 2030. Skogeierne i Norge står klare til å bidra til det europeiske løftet.
Vi skal vise åpenhet om miljøarbeidet vårt
I dag har vi satt av 70 000 nøkkelbiotoper – områder som er viktig for sjeldne og truede arter. Skogeierne skal være åpne om våre miljødata, avvik og tiltak for å ivareta naturverdiene i skogen.
Skogvern og gammelskog
Et hektar tilsvarer 10 000 kvadratmeter (m2) eller 10 dekar/mål.
Tallene er hentet fra Landsskogtakseringen, som driver systematisk overvåking av den norske skogen. Målingene av variablene vist her startet på ulike tidspunkt, men det er først fra 2009 at målingene har blitt gjennomført for hele landet og dermed er representative og sammenlignbare. Samtlige variabler har hatt en positiv trend siden man startet opp målingene.
Med gammelskog mener vi skog som regnes som biologisk gammel basert på hvilket treslag det er og hvilken bonitet (markas produksjonsevne) skogen vokser på. Arealet med gammelskog har doblet seg siden starten av 2000-tallet, og utgjør nå over 15% av det totale skogarealet.
Med urskog mener vi her skog uten synlige inngrep etter mennesker og med stedegne treslag. I tillegg må de enten ha et høyt innhold av dødt trevirke, flere sjikt (ulike høyder på trærne) eller at trærne er gamle. Tallene her er basert på Landsskogtakseringens strengeste definisjon av naturskog, som er det nærmeste vi kommer urskog i Norge. Slik skog utgjør nå 1,9% av det totale skogarealet.
Med vernet skog mener vi skog som er vernet som naturreservat eller nasjonalpark etter bestemmelsene i naturmangfoldloven. Stortinget har satt som mål at 10 prosent av den norske skogen skal vernes. Ved inngangen til 2025 var 5,4% av den norske skogen vernet.
Slik jobber vi med klima og miljø
Hvert år tar norsk skog opp omtrent en tredjedel av landets totale klimagassutslipp. I tillegg til å binde CO2, leverer skogen fornybare råvarer – alt fra byggematerialer og møbler til biodrivstoff kan lages av tre – tømmerstokken er en ressurs som er både bærekraftig og fornybar. Langlivede treprodukter fungerer også som karbonlagre i flere tiår, noe som gir en dobbel klimavinst: vi reduserer utslipp og binder karbon samtidig. Ved å satse på utvikling av slike produkter, kan vi øke verdien av skogens bidrag til det grønne skiftet.
Skogen er et av våre viktigste klimaverktøy og spiller en avgjørende rolle i fornybarsamfunnet. Derfor er det nødvendig å finne en god balanse mellom bruk og vern.
Miljøhensyn i skogbruket
Den norske skogen huser rundt 26 000 arter. Selve bærebjelken i skogbrukets miljøarbeid er derfor å sikre at det til enhver tid finnes skog som inneholder kvaliteter og levesteder som artene i norsk natur er avhengig av.
Nøkkelbiotoper
Skogeierne tar ansvar for å identifisere og sette av slike levesteder i nøkkelbiotoper – områder i skogen med særlig verdi for sjeldne arter og økosystemer. Disse områdene kjennetegnes ofte av gamle trær, døde stammer, rike lav- og moseforekomster eller spesielle naturtyper.
I nøkkelbiotopene er det artene som er i fokus. Derfor skal de forvaltes på en måte som gjør at de får utvikle seg fritt. Ofte betyr det at det ikke skal hogges der. De siste 20 årene har vi satt av 70 000 nøkkelbiotoper. Til sammen utgjør det én million dekar, eller 140 000 fotballbaner, om du vil. Denne innsatsen er en viktig del av miljøsertifiseringen og bidrar til å sikre en rik og mangfoldig natur for fremtidige generasjoner.
Norsk PEFC Standard
Så å si hele det norske skogbruket er miljøsertifisert gjennom PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification). Det finnes en egen skogstandard tilpasset norske forhold som enhver skogeier er pliktet til å følge. Den inneholder 30 krav som beskriver hvordan skogeiere skal forvalte og drive skogen. De fleste kravene handler om å ta vare på det biologiske mangfoldet, mulighetene for friluftslivet lokalt, og en sunn og livskraftig skog. Standarden stiller blant annet krav om å sette igjen livsløpstrær (et tre som skal stå urørt igjen i skogen og gjennomføre hele sitt naturlige livsløp), bevare kantsoner langs vann, bekker og myrer, samt å minimere markskader ved hogst. Vi har et viktig ansvar for å sørge for at tiltakene gjennomføres på best mulig måte, og de siste 30 årene har det blant annet blitt vesentlig mer gammel skog, døde trær og lauvskog.
Frivillig vern
I tillegg til miljøhensynene som tas i skogsdriften, tilbyr vi frivillig vern av områder med spesielle kvaliteter for biologisk mangfold, for eksempel kalkskog, bekkekløfter og regnskog. Skogeierforbundet tok initiativ til denne ordningen i år 2000 for å gjøre skogvern mindre konfliktfylt. Ordningen har vært en stor suksess, og har ført til at skogvernet har skutt fart. Siden oppstarten i 2005 har nesten 1000 områder blitt vernet gjennom frivillige avtaler mellom skogeierne og staten.