– Jeg var i gang klokka seks hver morgen og jobbet i skogen mellom 14 og 16 timer. Man må stå opp om morra’n hvis man skal tjene penger og få ting gjort!

Rå makt

Leif Arnfinn Næsbø (81) står på en skogsdrift i Flora i Trøndelag og ser seg rundt. En skogeier har engasjert familiebedriften Næsbø Skog til å ta ut 1500 kubikkmeter med skog, og både hogstmaskiner og lastebærere er i full sving i det bratte terrenget.

Leif Arnfinn startet virksomheten med hogst, kjøring og flising av virke i 1960.

Den første traktoren hans er nå pusset opp og står på et museum i Stjørdal. 65 år senere har selskapet en oppdatert maskinpark med moderne utstyr som følger den teknologiske utviklingen i næringen. Over 30 toppmoderne skogsmaskiner er i drift. Barnebarnet Martin Næsbø (21) sitter for øyeblikket i en av dem – en 28 tonn tung hogstmaskin med fire dataskjermer og full oversikt.

– Det har skjedd kolossalt mye. Det var enklere før, men samtidig mer slit. Før var det mest manuelt arbeid. Hvis det oppsto noen utfordringer, løste vi dem med rå makt, sier den gråhårede gründeren og ler.

Første generasjon

Leif Arnfinn vokste opp i en sky av sagspon, omgitt av lukten av nyhugget tømmer. Faren hans var disponent på sagbruket Hegra Bruk. Når det var varmt, plukket ungene «gørko» fra trærne – en kvae som de spiste som tyggegummi. Noen ganger var de med på tømmerfløting i elva. Fritiden handlet mest om skog. Etter hvert skulle også arbeidslivet tilbringes i skogen.

– Det var ikke ufarlig å jobbe i skogen den gangen. Hvis det skjedde noe, var det bare å komme seg i bilen og kjøre til bygda. I 1981 fikk jeg mobiltelefon. Den veide 5–6 kilo og ble oppbevart i en egen koffert, sier han og ler.

– Ting har endret seg, ja

Vokste opp i skogen

– Ungene var ikke store da de var med i skogen første gang. Det var jo nesten så de ikke kunne gå. Noen ganger sovnet de i barnesetet i lastebilen. Du kan si at de fikk skogen inn med morsmelka, forteller Leif Arnfinn.

Særlig de to brødrene likte seg godt i skogen, og etter hvert som årene gikk, fant Arnfinn Sverre og Torkil også veien til skogsmaskinene. Torkil var skoletrøtt etter ni år på skolen og prøvde seg på videregående. Det gikk bare noen måneder før han bestemte seg.

– Jeg kjedet meg på skolen. Jeg husker godt den gode følelsen jeg hadde da jeg gikk ut av videregående for siste gang. Det bar rett ut i skogen for å jobbe, og det har jeg gjort siden. Jeg har lært om skogbruk den harde veien, sier Torkil (54).

Et nytt løft

I 2004 tok Torkil og broren Arnfinn Sverre over familiebedriften, og en ny generasjon satte seg bokstavelig talt i førersetet på skogsmaskinene. Brødrene jobbet kvelder og helger, og selskapet vokste jevnt og trutt. Nye maskiner ble kjøpt inn, og nye ansatte ble ansatt.

I dag er Torkil daglig leder for Næsbø Skog, som er den største entreprenøren i samvirket Allskog. De har mer enn nok å gjøre og er en attraktiv arbeidsplass.

– Det er mange faktorer som skal til for å lykkes. Jeg tror at blandingen av ung arbeidskraft og mangeårig erfaring i skognæringen gir oss et godt grunnlag for bred kunnskap, høyt kvalitetsnivå og et trygt arbeidsmiljø. De siste årene har det også vært mer fokus på miljø, så vi tar alltid hensyn til miljøet når vi utfører oppdrag. Det er dette jeg brenner for.

Næsbø Skog hadde ingen planer om å bli store, men etterspørselen i markedet har ført til en naturlig utvikling av familiebedriften. Siden Leif Arnfinn dro til skogs med motorsag og traktor i 1960, har også skognæringen utviklet seg.

– Mange var likegyldige til skognæringen før – det var bare olje, fisk og gass som betydde noe, men nå har næringen fått et løft. Folk ser verdien av det vi holder på med. Det er artig å være med på dette skiftet, sier Torkil.

En ny generasjon

Med presise bevegelser lastes de digre tømmerstokkene av lastbæreren før den returnerer til skogen. Leif Arnfinn følger med på skogsmaskinene som kjører til og fra skogsdriften. 81-åringen er fortsatt aktiv i familiebedriften. Han kjører ut varer, henter post og er gjerne innom verkstedet og kontoret i Hegra. Tre ganger i uka er han dessuten på bowling.

– Det er greit å bli gammel når man er frisk, sier han og spretter lett bort til Martin i hogstmaskinen.

Barnebarnet var ikke så opptatt av skog i barndommen. Han spilte mest fotball og drømte om å bli som Ronaldo – helt til han ble med familien på en skogsmaskinmesse i Sverige. Da han fikk se de høyteknologiske skogsmaskinene, våknet skoginteressen, og noen år senere begynte han på Mære landbruksskole. Først ett år med naturbruk, så ett år med skogbruk. Nå går lillebror Mathias på samme skole og i familiens fotspor.

– Det lå vel litt i kortene, sier Martin og ler.

På gulvet i førerhuset på hogstmaskinen har han fått spesialdesignet en matte der det står «Martin» med gullskrift. Han synes timene i hogstmaskinen går fort. Og akkurat som farfaren og faren er han på jobb klokka seks hver morgen.

Framtida i skogen

– Skogen vokser hver dag, og det er alltid noe å gjøre. Skogen som ble plantet da pappa begynte som skogsarbeider i 1960, blir hogd av min generasjon, og skogen som ble plantet av min generasjon, blir hogd når Martin er på min alder. Bonden høster og sår hvert år, men for en skogeier kan det gjerne gå en mannsalder mellom hver hogst. Det er liv laga for Næsbø Skog i framtida.

Leif Arnfinn og Martin inspiserer tømmerlunnen på Flora sammen før Martin gjør seg klar for en ny tur til skogs.

– Om jeg har noen gode råd til Martin? spør Leif Arnfinn. Han trenger ikke lang tenkepause.

– Du må alltid lese terrenget – og stå opp om morran.

‍