– Det var en bitteliten skog bak huset der jeg vokste opp. Mange av mine første barndomsminner er fra denne skogen, og selv om skogen var liten, var den stor nok til å romme mange eventyr. Når jeg drar tilbake dit i dag, ser jeg bare ti trær i et lite holt. Jeg lurer på hvor den store verdenen jeg husker, har blitt av, sier Ane Christensen Tange (41) og smiler.

Biologisk mangfold og skogbruk

Nå jobber Ane som biolog ved Glommen Mjøsen Skog i Elverum og skal snart levere etdoktorgradsarbeid der hun har undersøkt hvordan miljøtiltak i skogbruket påvirker det biologiske mangfoldet i skogen. Prosjektet er et samarbeid mellom Glommen Mjøsen Skog og Universitetet i Innlandet. Biologisk mangfold har interessert henne lenge før hun visste hva det var.

– Skogen har alltid vært viktig i livet mitt. Familien vår gikk på søndagsturer for å plukke sopp eller blomster, eller vi dro på fjellturer og padlet kano. Jeg har alltid vært nysgjerrig på ting rundt meg. Som liten gravde jeg i maurtuene, snudde på ting og lurte på hva alt er, og det har jeg aldri slutta med. Nå ser jeg bare på andre ting enn før.

Trærne som står igjen på hogstflata spiller en viktig rolle for det biologiske mangfoldet i skogen.

Miljøtiltakene virker

Det Ane ser på nå, er hvordan framtidens skogressurser i Norge bør forvaltes på en måte som er bærekraftig og samfunnsnyttig, og hvordan vi kan ivareta gode livsmiljøer i skog der det drives aktivt skogbruk.

– Når folk spør hva jeg jobber med, svarer jeg at jeg er en biolog som jobber med miljøtiltakene i skogbruket for å ta vare på biologisk mangfold. Jeg har en mastergrad i biologi/økologi fra NTNU i Trondheim, og synes skjæringspunktet mellom skogbruk og økologi er interessant. Da jeg forstod at Glommen Mjøsen Skog hadde et kompetansebehov,ble jeg inspirert til å ta en doktorgrad. I dette arbeidet har jeg sett spesielt på det å skjerme enkelttrær fra hogst, slik at de kan stå i skogen til de blir gamle og råtner. I tillegg har jeg studert det å sette igjen skog langs elver og vann, sier Ane og forklarer:

– Kantsoner er viktige for å ta vare på livet i vann og spesielt i overgangssonen fra vannet til skogen, som skiller seg vesentlig fra skogen ellers. Vegetasjonens og trærnes funksjon i kantsonene er viktig for å hindre avrenning og erosjon ut i vassdraget, og for å gi mat og levesteder til dyrene både i vann og på land, forteller Ane tydelig og på pedagogisk vis.

– Mine hovedfunn viser at det hjelper å sette igjen kantsoner mot vassdrag og at det hjelper å sette igjen livsløpstrær, så den gode nyheten er at miljøtiltakene virker!

Terningkast 6

Ønsket om å gjøre forskningen sin mest mulig forståelig for et bredt publikum, førte til at hun ble med på Forskerkamp – en uhøytidelig formidlingskonkurranse som er en del av Forskningsdagene ved Universitetet i Innlandet. Av åtte deltakere kom Ane på pallen og hun var den eneste som fikk terningkast 6 av samtlige dommerne. Den gangen stod hun på en scene på Lillehammer. I dag har hun forflyttet seg til en stubbe i skogen i Elverum.

– Trærne som står igjen på hogstflata spiller en viktig rolle for det biologiske mangfoldet i skogen. Trærne som blir satt igjen kalles livsløpstrær. Livsløpstærne skal sikre planter, dyr, sopp og lav som krever død ved og gamle trær fram til den unge skogen vokser opp og får disse kvalitetene igjen. Å sette igjen trær har en positiv effekt på biologisk mangfold. Summen av alle tiltakene, som gjennomføres for å ta vare på biologisk mangfold, er også bra for klima.

Liv og død i skogen

Livsløpstrærne blir i skogen helt til treet er dødt og brytes ned. For en vanlig turgåer kan det kanskje se litt stusselig og rotete ut?

– Det skal være litt rotete i skogen, og særlig på hogstflata. Artene bryr seg ikke om ryddighet. De har ulike nisjer, og arter av sopp, mose eller lav kan ha ulike krav til voksested. Når vi legger igjen døde trær på hogstflata, legger vi til rette for de artene som liker det, for eksempel er det en rekke insekter som finner næring og gjemmesteder i de døde trærne. Død ved er en viktig del av skogøkosystemet, sier Ane. Hun legger til at det også ryddes for ikke å hindre ferdsel og friluftsliv.  

– Det er en balanse vi prøver å forske oss fram til. Det skal være fremkommelig i skogen, og ikke se ut som noen har spilt Mikado.

Ane smiler fornøyd og går videre inn i skogen. Det har blitt ekstra mange turer i skogen de siste årene. Hun synes det er vanskelig å skille en søndagstur med familien fra en jobbtur.

– Jeg finner alltid roen i skogen. Jeg føler ikke at jeg er på jobb når jeg er i skogen, følelsen av jobb får jeg når jeg må sitte inne på et kontor. I første del av doktorgradsarbeidet leste jeg over 3000 artikler, og da ble det en del kontorarbeid og kaffekopper. Når doktorgraden er levert, håper jeg å kunne jobbe nærmere skogen istedenfor å jobbe med planer og saksbehandling.

God framtidstro

Ane trives godt i Elverum og bor på et småbruk her med ektemannen Øyvind, Johan (14) og Jenny (11). Tidligere var det en gjeng høner på tunet også, men reven og hønsehauken har forsynt seg godt. Nå er det bare tre høner igjen. Det holder akkurat til noen frokostegg.

– Det er hyggelig med litt liv på tunet, så vi skal ha flere høner en dag. Hadde du spurt meg om interessene mine for fire år siden, ville jeg ha svart hage, men etter at jeg begynte med doktorgraden har hagen måtte klare seg selv. Men jeg er glad i å tegne, strikke og jeg elsker å være på hytta vår ved Osensjøen. Der står vi på wakeboard, kjører vannscooter og båt om sommeren og går på ski om vinteren. Hele familien mye på tur, og begge barna er veldig glade i å være ute i naturen.

– Hva tror du om skogen som klimaverktøy i framtiden?

– Selv om den økologiske tilstanden i skog er satt til middels, så mener jeg det er grunn til å være optimistisk. Det er en helt annen oppmerksomhet rundt skogbrukets miljøpåvirkning nå enn for bare fem år siden. Skogeierne bidrar til frivillig vern av skog og er opptatt av god forvaltning av skogen. Vi ser mer interesse både blant skogeiere og skognæringen for mer stedtilpasset skogbruk og miljøtiltak. Det er fokus både på å ivareta biologisk mangfold, bidra til klimagassreduksjon og tilpasning til klimaendringer. Samtidig er det viktig å balansere hensyn til tømmerproduksjon slik at samfunnet får nok fornybart råstoff, forteller skogforskeren.

– Det foregår mye forskning på skogforvaltning, biologisk mangfold og klima, så jeg tror at fremtidige generasjoner kommer til å ha skogressurser i Norge som de kan nyte godt av, samtidig som hensyn til naturen blir ivaretatt.

‍