– Tømmeret vi bruker tilsvarer tre store lastebillass hver time, 24 timer i døgnet, sju dager i uka og 365 dager i året. Vi lager over 800 ulike produkter fra tømmerstokken!

Kristin Misund har et bemerkelsesverdig tempo. Hun går gjennom korridorene så laboratoriefrakken flagrer og titter innom kontorer og laboratorier. Forskningsmiljøet hun leder tiltrekker seg eksperter fra mange land.

– Ved å utnytte de ulike bestanddelene i tømmeret, produserer vi avanserte og miljøvennlige biokjemikalier som erstatter oljebaserte produkter innen blant annet landbruk og fiskeri, byggeindustri, farmasøytisk industri, kosmetikk, næringsmidler og batterier. Her beveger vi verden fra det sorte karbonet i olje til det grønne karbonet i tre, sier forskningsdirektøren ved Borregaard i Sarpsborg.

Det grønne gullet

Hun går over en innglasset bro som binder sammen hovedkontoret og forskningssenteret på Borregaard. Det ser nesten ut som en scene fra en science fiction-film, men det er altså en helt vanlig morgen i Sarpsborg. Alle som har kjørt forbi Borregaard, har sett det gigantiske industriområdet med de store fabrikkpipene. Og bare så du vet det – det er ikke røyk som siver ut av pipene på et av verdens mest avanserte og bærekraftige bioraffinerier, det er damp.

– Veldig mange av de materialene vi omgir oss med i hverdagen, kommer helt eller delvis fra olje, men den gode nyheten er at alt som kan lages av olje, kan lages av tre. Vi bruker tømmerstokken som råvare, og med utgangspunkt i den så lager vi en stor palett av grønne kjemikalier. Våre fire hovedprodukter er ligninbaserte biopolymerer, spesialcellulose, biovanillin og bioetanol. Biovanillin er et av verdens mest brukte smaksstoff, og det brukesblant annet i is, forteller Kristin og går inn i ett av laboratoriene.

– Biovanillin har 90 % lavere CO2-avtrykk og er et bærekraftig alternativ til fossilbaserte kjemikalier. Og dette er lignin, sier Kristin.

Hun viser fram to glasskolber med farget væske. I kolben uten lignin synker fargestoffet ned. I kolben med lignin holder stoffet seg homogent i blandingen.

– Lignin er et såkalt dispergeringsmiddel som holder partiklene flytende i en løsning, og dette brukes for eksempel ved farging av klær. Lignin bidrar rett og slett til god fargefordeling i tøyet, og igjen – det er et grønt alternativ, forteller hun.

Hun legger til at noen av hennes kloke kolleger nå har funnet ut at vasketabletter med lignin hindrer dråpemerker og belegg på glass. Det nye produktet skal straks ut på markedet.

– Jeg synes det er utrolig stas å se hvor mye verdiskapning, og hvor mange spennende produkter, det er mulig å vri ut av tømmerstokken, sier Kristin Misund og smiler.

Sterkt fagmiljø

Det var ikke gitt at Kristin Misund skulle ta en doktorgrad i kjemi og bli forskningsdirektør i Sarpsborg. Hun vokste opp i Kristiansand med en pappa som var kokk og en mamma som jobbet i butikk, og hun hadde ingen store planer for hva hun skulle bli når hun ble stor. En entusiastisk lærer ved Kristiansand Katedralskole vekket interessen hennes for kjemi, og etter videregående bar det av gårde til NTNU i Trondheim.

– Jeg merket at jeg fikk til kjemi og at jeg syntes det var gøy. I min familie hadde ingen tatt høyere utdanning før meg, og det gikk ikke inflasjon i doktorgrader, akkurat. Det er gøy å tenke på at det likevel var mulig. Jeg disputerte ved NTNU på en fredag og begynte i jobben på Borregaard tirsdagen etter.

På dette tidspunktet var rollefiguren Raymon fra Østfold mer kjent for folk flest enn industrigiganten Borregaard. Kristin og ektemannen ga likevel Sarpsborg en sjanse.

– Da jeg begynte her i 1993 trodde jeg at en bedrift fra 1889 var både gammeldags og kjedelig, men jeg var litt forsynt av det akademiske miljøet. Mitt felt var mitt lille mikrokosmos og det var ærlig talt ikke så mange som brydde seg om hva jeg drev med – før jeg begynte her. I Borregaard kom jeg inn i et sterkt industrielt fagmiljø. Folk var interesserte, og hadde forventinger til meg. For å bli over 100 år må man hele tiden fornye seg. Ingen bedrift blir gammel av gammel vane. Borregaard har alltid hatt en forretningsidé som er kolossalt fremtidsrettet. Det er noe av det kuleste ved å jobbe her, sier Kristin Misund.

Nå glitrer det bak vernebrillene.

– Du har jobbet i Borregaard i 31 år?!

– Ja, og med tanke på at jeg er en temmelig rastløs person, er det litt rart. Men det skjer mye, og jeg får hele tiden nye arbeidsoppgaver og utfordringer. Selv om oppgavene er viktige, erfolkene som jobber her kanskje en enda viktigere grunn til at jeg er i Borregaard fremdeles.Folk trives.

Ingen Jesus-leder

Kristin er en populær leder for de 73 ansatte i forskningsavdelingen. Hun er tydelig, rettferdig og åpen for innspill. Med henne er det ikke noe bullshit, sies det.

– Jeg håper jeg blir sett på som en involverende og erfaren leder, og det er viktig for meg å snakke med folk og være til stede. Jeg ønsker ikke å være en sånn Jesus-leder som alle har hørt om, og ingen har sett, sier hun og ler.

– En leder som blir sett er en leder som blir verdsatt. Personlig er det spesielt viktig for meg følge opp noen av de som er nye. Jeg er blant annet mentor for de som er traineer her. Å se forskere som utvikles er en stor drivkraft for meg.

Balanse i livet

Nå har Kristin og familien bodd i Sarpsborg i over 30 år. Hun kan sykle til jobb, og har kort vei til så vel skjærgården som kontinentet. I tillegg til å ha en meningsfylt jobb, er det viktig for henne å komme seg ut i naturen på fritiden.

– Det betyr mye for meg å ha en balanse i livet. Jeg trener mye og liker å komme meg ut i naturen – og så jeg er mormor! Det er veldig stas, og det blir mye leking.

– Dere leker litt på Borregaard, også?

– Det er litt sant, men bare litt. Forsknings- og innovasjonsarbeidet som foregår er strukturert, men krever samtidig masse kreativitet. Vi prøver og feiler, så du kan si at det blir leking innenfor gitte rammer, sier Kristin.

– Men ja, dette er en veldig morsom jobb – og det er fordi jobben er meningsfylt.

‍